Myrtekvisten

Myrtekvisten

Publisert av Kansler Losje IX den 22.01.15. Oppdatert 18.04.20.

 




BOTANISK BESKRIVELSE

Myrt er en vedaktig, aromatisk og alltid grønn busk som i sitt naturlige utbredelsesområde normalt blir omkring 3 m høy, men som kan strekke seg til 5 m. Planten har rødlig bark og små, ovale, skinnende og litt læraktige blad som lukter behagelig når de gnis mellom fingrene. Blomstene er små (inntil 3 cm i diameter), kraftigduftende, hvite eller lyserøde med utstående, gule støvbærere. De er normalt enkle med fem kronblad, men det finnes også kultiverer med fylte blomster. Blomstringstiden er mellom juni og september. Fruktene er bær på størrelse med erter, med en voksaktig hinne. De er grønne i starten, men blir seinere lilla eller svarte av farge. Bærene har en søt smak som kan minne om en blanding av einer, allehånde og rosmarin. Et myrte tre kan årlig bære 10-15 kg bær.

Myrtens betydning i oldtiden

Myrt er opprinnelig viltvoksende ved Middelhavet, men er blitt dyrket i uminnelige tider. Planten var helliget kjærlighetsgudinnen Afrodite (Venus) som ifølge legenden skjulte seg med myrte greiner når hun steg opp av havet på Kypros. Myrt ble plantet rundt alle templer som var tilegnet Afrodite. Myrtekvister ble brukt til å symbolisere ungdom og skjønnhet. I det gamle Egypt flettet kvinnene lotus-, granateple- og myrtekvister inn i håret når de danset ved festlige anledninger. De små oljekjertlene på bladene skal kongsdatteren Phaedra, Ariadnes søster på Kreta, ha gjort med sin hårnål før hun hengte seg, visstnok som en hevn mot kjærlighetsgudinnen Afrodite.

En gammel arabisk legende forteller at Adam tok med seg tre ting da han ble jaget ut av Edens hage, nemlig et hvetekorn, en daddelstein og en myrtekvist. Disse tre plantedelene var et uttrykk for den fruktbarheten som skulle gi mennesket mulighet for å klare seg på de karrige markene utenfor paradis. Myrt er en vanlig utbredt plante i Palestina, særlig omkring Betlehem, Hebron og på skråningene av Karmel- og Taborfjellet, og myrt var med blant de plantene som ble brukt da Israels folk skulle bygge sine løvsaler ved Tabernakel-festene. I Bibelens land var myrt et symbol på fred, glede og ro. For jødene var den også et symbol for rettferd, mens planten i andre land var et tegn på heroisme og udødelighet.

Kjærlighets og Fruktbarhetsgudinner.

Venus, grekernes gudinne for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, datter av Zevs og Dione; etter andre sagn var hun steget opp av bølgene eller av havets skum. Afrodite hører sammen med asiatiske fruktbarhetsgudinner, særlig Astarte hos fønikerne og Istar hos babylonerne. Hennes eldste kultsteder var antagelig Kypros og den lille øya Kýthira, sør for Peloponnes. Derfra bredte hennes kultus seg ut over hele den greske verden, ikke minst Sicilia; fra Sør-Italia kom hun til Roma.

Frøya, norrøn kjærlighets- og fruktbarhetsgudinne, datter av Njord og søster til Frøy, av vane ætt. Hun var gift med Od og hadde døtrene Hnoss og Gersemi med ham. Frøya var opprinnelig en parallell til Frigg, men synes å ha inntatt dennes plass i gudedyrkelsen. Hun har tilholdssted i Folkvang, i hallen Sessrumne, er eier av en fjærham og smykket Brisingamen, som Loke stjeler og Heimdall vinner tilbake. Kjerren hennes blir trukket av en flokk med katter.

Frøya er nært knyttet til Odin og deler valen med ham. Halvparten av dem kommer til Odin i Valhall, resten kommer til Frøya. Hun er den vakreste og mest ettertraktede av gudinnene, og i mytene om kampen mellom jotnene og gudene er det et av jotnenes mål å få tak i Frøya. Jotunkongen Trym vil ha henne mot å utlevere Tors stjålne hammer, og jotnen som bygger gudeborgen, Åsgard, skulle ha Frøya i lønn. Hun blir beskyldt for løsaktighet av Loke, som påstår at hun har hatt erotisk omgang med alle æser og alver, også sin egen bror, Frøy. Da hennes mann Od forlater henne, vandrer hun om etter ham og gråter gulltårer.


 

Myrtekranser

Mange steder var myrt et bilde på glede, kjærlighet og fred i hjemmet. Et gammelt ordtak sier at "hvor myrt ei gror, kjærlighet ei bor". Brukt i forbindelse med ekteskap var myrt tegn på fromhet, uskyld, jomfruelighet og kjærlighet. I Mellom-Europa brukte man tradisjonelt rosmarin i brudekronen, og bruken av myrt ble først utbredt på 1500-tallet. Døtrene måtte plukke myrtegreiner til brudekransen fra morens myrt, og etter bryllupet skulle myrtekvistene stikkes i jorda slik at de ga opphav til nye myrt planter. På den måten ble myrten dyrket i generasjoner, og det ble sagt at man ikke måtte stelle for godt med plantene, for da ble ikke døtrene gift. Når et pikebarn ble født, skulle det tas en myrtegrein og plantes i en potte slik at hun kunne ha sin egen myrtebusk å binde krans av til sitt eget bryllup. Man anså ellers at en te laget på myrt kunne forebygge graviditet og myrtekransen var på den måten et symbol for at man ikke lenger trengte å drikke slik te. Selv om myrtekransen var symbol for fødsel og fornyelse, ble den også brukt som kjennetegn på innvidde. Slike kranser ble ellers brukt til å krone prester, helter og andre fremstående menn.

Når de alltidgrønne bladene av myrt i Norden ble brukt i kranser og andre dekorasjoner, var det særlig i forbindelse med bryllup og begravelser. Å bruke myrt ved begravelser hadde nok en symbolsk verdi, men urtens kraftige lukt kunne også bidra til å dekke over eventuell vond lukt fra den avdøde. Det var særlig i begravelser av unge kvinner at myrt ved anvendt. Enkelte steder i Norden kunne man ta varsel av myrteplanten. Hvis den begynte å blomstre, var det et tegn på at noen kom til å dø.

Fire sentrale planter for Israels folk:

Én fortelling sier, at de fire plantearter representerer forskjellige typer i Israels folk, det vil si forskjellige typer jøder.

Etrogen er spiselig samt velluktende og symboliserer derfor de rettskafne mennesker, som både har viten om Moses lære i de fem Mosebøker og utfører gode gjerninger.

Palmegreinen har ingen duft, men produserer søte og næringsrike frukter. Den representerer den mennesketype, som har kjennskap til Moses lære, men som ikke utfører gode gjerninger.

Myrtegrenen er velduftende, men har ingen smak. Den symboliserer allmuen, som gjør gode gjerninger, men ikke har viten om Moses lære.

Til sist er der pilekvisten, som hverken dufter eller kan spises, og den representerer de dårligste mennesker i Israels folk, altså dem som hverken utfører gode gjerninger eller har kjennskap til Moses lære.

 

Hos oss i St. Olav brukes MYRTEKVISTEN i begravelser / bisettelser av avdøde Ordensbrødre. Myrt er i likhet med mange andre eviggrønne planter regnet som en SAKRAL plante og som således brukes i RITUELLE handlinger i svært mange av de lukkede samfunn.

Mest kjent er AKASIEN.

Kilder:Fag litteratur og internett